Sliiiten

Trett og sliten, uten grunn. Helt normal dag, med andre ord.

Jeg hadde flust med planer for dagen, om ting som var viktig at jeg fikk gjort, men så var jeg så glup at jeg gikk meg en liten tur, og etter det så var jeg rett og slett tappa for energi. Er så irriterende at det blir slik! Spesielt når jeg pleide å være mere aktiv før. Herregud, da jeg bodde i Åga og hadde psykolog-time på Selfors så gikk jeg dit. Da jeg jobbet på Rana Produkter så stod jeg opp ekstra tidlig hver morgen for å gå på jobb. Jeg pleide å gå overalt, uansett hva det var. Og nå er det bare så vidt jeg greier å gå på butikken som er rett borti gata uten å bli helt utslitt.

Jeg vet at hovedgrunnen til at det er blitt sånn er Fibromyalgien. Smertene i kroppen, og manglen på energi, er det som gjør det tungt for meg å gjøre noe. Men en annen grunn er det at jeg rett og slett ikke er vant til å bevege meg lengre. Jeg har holdt meg i ro i over et år nå, og har blitt kjørt over det hele, bare fordi jeg har disse fordømte smertene. Og det har svekket musklene og utholdenheten min ende mer enn Fibrodritten ville gjort på egen hånd.

Men, jeg vet også at det ikke hjelper å klage. Legen min vil ha meg i jevn trening, for det kan hjelpe meg med å bli sterkere i kroppen, men jeg må passe på å ikke overdrive. Spesielt siden legene i Sandnessjøen ga klar beskjed om at jeg må ta det med ro nå fremover, så jeg ikke sliter meg enda mere ut og utvikler ME. Men hvor mye med ro skal jeg egentlig ta det? Og hvor lenge? Det er så vanskelig å vite...

Ja, i dag er jeg ekstra trett og sliten, og da begynner tankene å vandre, og jeg mister mye av den gode peppen jeg som regel har. Det går nok over når jeg har fått sovet litt, vil jeg nok tro!